Hvor ble det av magien?

Fra rosa til grått

«Nå er alt blitt helt grått», sa en venninne igår. Hun har vært nyforelsket i noen uker, men ble plutselig overmannet av tvil og usikkerhet. Grubleriene tok helt overhånd, og verden ble brått grå.
Det skjer med meg også rett som det er. Negativt tankespinn tar overhånd og zakk-zakk-zakk – jeg går fra å være stor og kraftfull til å bli knøttliten og overveldet.
Da flyter ikke livet så lett lengre.

Lytting

Men jeg har noe som ofte løfter meg ut av tankesurret: Jeg lytter .
Først og fremst lytter jeg etter natur lyder. Uansett hvor jeg er, så stopper jeg opp, åpner kanskje et vindu, stikker hodet ut og lytter.
Kanskje hører jeg vinden som rasler litt i trærne, kanskje noe svakt fuglekvitter langt der bort.
Innimellom hører jeg ingenting, men jeg fortsetter å lytte. Bare det gjør at fokuset skifter, og livet flyter mer uanstrengt

Dadirri

Den australske urbefolkningen har levd i pakt med naturen siden tidenes morgen.
De har en tradisjon som de kaller Dadirri.  Det betyr dyp lytting.
Aborginerene lærte seg å lytte helt fra de var bittesmå. De kunne ikke leve et fullverdig liv hvis de ikke lyttet, fordi deres overlevelse avhang av det. Historier og kunnskap ble overført muntlig fra generasjon til generasjon og sånn tilegnet de seg alt de trengte for å klare seg gjennom livet.

Balanse

Nå lever mange aborginere ikke lengre i pakt med naturen på samme måte som før, men gjennom å praktisere Dadirri finner mange en større balanse mellom det å være nært forbundet til jorda og det å være en del av en moderne verden.
De kan kjenne seg som endel av naturen uansett hvor de er.

Hva om denne gamle visdommen ligger latent i alle mennesker?
Vi har bare ikke en like naturlig tilgang til den på samme måte som vi en gang har hatt.

Hva om aktivering av denne gamle visdommen gjør at vi klarer å leve livene våre i bedre balanse?

Kanskje ville livet blitt mindre grått og enda mere magisk?